Blant de firmaer som tilbyr forbrukslån i Norge er de fleste registrert som banker. Det som skiller disse firmaene fra hverandre er rentesetting, diverse vilkår og nedbetalingstid. Det finnes et felles regelverk som alle utlånere må forholde seg til og dette reguleres av finansavtaleloven. Denne loven sier at utlåner er nødt til å opplyse om en del sentrale aspekter i låneavtalen. En viktig del av disse opplysningene omhandler hvor lang tid lånet strekker seg over og hvilken type lån det er som tilbys.
Man velge mellom forskjellige typer lån
Den vanligste typen forbrukslån i Norge er et annuitetslån. Et slikt lån blir delt opp i like store biter og disse kalles terminbeløp. Her justeres rente og lånedelen slik at beløpene holder seg jevne gjennom nedbetalingsperioden. I starten vil man se at renteandelen er høyere enn låneandelen. Den andre typen lån man kan velge er serielån. Dette lånet skiller seg fra annuitetslån ved at nedbetalingssummene kan variere. Da nedbetalingen begynner vil summene være større til å begynne med. Andelene vil over tid bli mindre ettersom rentene kun beregnes basert på den gjenværende lånesummen.
Krav om informasjon i kontrakten
Blant de som tar opp forbrukslån i Norge er det mest vanlig å benytte seg av annuitetslån. Det er fordi folk kan lettere holde oversikt dersom lånene betales ned i like store summer per måned. Som kunde skal man alltid få en utgave av kontrakten som man kan beholde selv. I denne kontrakten skal det komme klart frem hvilken type lån det er snakk om, rentesettingen og hvor lang tid man har til å betale lånet tilbake. En kontrakt er å regne som en juridisk bindende avtale og den gir både låntaker og långiver full oversikt over vilkårene i lånet.